Maren Stenersdatter ( - )

Gift med Halvor Svendsøn (ca 1604 - ca 1673)

Barn:

• Birgitte Halvorsdatter ( - )

Biografi

Maren er nevnt som brukerkone på Grimsrud i Såner fra 1653 til 1699.

Se også Grimsrud.

Referanser

I Vestby bygdebok er han nevnt med følgende:.

Sønnen Halvor Svendsen Grimsrød, f. 1604, overtok gården etter faren i 1653. Det sies i 1656 at «han er alene selv eiendes», men det var neppe riktig. Blant loddseiere nevner visse kilder Peder Gate, senere Huseby 1 ½ lispd 1 rem mel og Sigri Brevig, i 1655 Oluf Brevig, 14 lispd salt i Grimsrud, men parten varierer en del. Peders del var hans hustrus søsterlodd. Vanskelig å si bestemt hvor meget Halvor egentlig eide i Grimsrud. Faren hadde for å innløse et annet pant pantsatt 11 lispd odelsgods og 10 lispd pantegods i Grimsrud til Søfren Pedersen, Moss. Halvor pantsatte også 3 ½ lispd til samme mann. Det er dette Paul Ek senere løste inn. Halvor mente dessuten å eie 1 fjerding i det nevnte Solberg. Dette også ble bestridt av Peder Huseby i en sak av 1662. Han hevdet at det var «hans hustru rette odel etter foreldrene», og at Halvor gjorde krav på dette mot hennes vilje. Videre gjorde Peder krav på landskylden til hustruen, men var blitt oppholdt med tomme løfter. Halvor erklærte seg villig til å innløse det «bortsatte» i Solberg og å betale skylden til Peder. Slik ble også dommen. Samme dag var Halvor også stevnet i en annen sak av bl.a. samme Peder. Også der tapte Halvor.
Ifølge kvegskatten 1657 hadde Halvor 2 hester, 6 kuer, 5 sauer, 2 griser og 3 geiter og måtte i avgift betale 3 mark og 5 skilling. Tiendemanntallet 1665 viser følgende tall: 1 tønne havre, 2 settinger blandkorn og ½ setting rug.
Halvor hadde nok atskillige vanskeligheter også med å greie seg økonomisk. Etter de mange kriger heter det i 1660 at Grimsrud var «forarmet» og «ytterligere brent».
Ifølge manntallet 1664 hadde Halvor 2 tjenere og en husmann. Han synes ikke selv å ha noen sønn. Ant bodde hans søster Gulle Svendsdatter også på Grimsrud.
Han kom ellers opp i mange saker både for slagsmål og gjeld, bl.a. for ubetalte renter til Søfren Pedersen, borger til Fredrikstad. Halvors eiende part i Grimsrud var nemlig blitt pantsatt til ham for 160 rdl. Halvor ble selvsagt dømt til å betale. I 1667 saksøkte han naboene Dordi Tegneby og eieren av Ulfski for ulovlig hogst. Retten ble satt på skogen mellom de 3 gårdene. Det gjaldt å få fastslått grensene. Lauritz Ulfski måtte betale for skade og gal hogst. I denne forbindelse nevnes også Kolstad skog, men det kom til enighet om denne, og grensemerkene ble opprettet. Vitnene mente at grensen ikke gikk lenger øst enn sagbekken. Den østre del skal følge Tegneby, den vestre Grimsrud, «vester i bekken som sagen står». Manntallet 1664 omtalt også Kolstad ødegård, skyld 5 lispd salt: «Har vært en ødegård, bygd og besittet, nå uten hus, brukes under Tegneby, dog den største part av samme ødegård brukes under Grimsrud». Der sådde Grimsrud 4 tønner korn og Tegneby 1 tønne havre.
I 1669 var Halvors kone, Maren eller Marie Stenersdatter, innblandet i en slagsmålssak med en annen kvinne. Og i 1669 var Halvor anklaget for slagsmål og måtte betale bot. Han måtte bl.a. medgi å ha slått Peder Furu med en øksehammer. Han hadde dessuten kommet med en uriktig påstand i en annen sak og måtte også derfor bøte 3 merker sølv.
Halvor døde før 1673. Etter hans død oppsto det en viss uenighet om Grimsrud. Søfren Pedersens arvinger ville ha innfridd Søfrens lån i Grimsrud. Lauritz Ulfski erklærte seg villig til å innløse Grimsrud, om ingen av de andre slektningene gjorde det. I 1774 stevnet så Halvors enke Paul Ek for mot hennes vilje å ha innløst et pant i Grimsrud. Hun mener han må bevise sin atkomstberettigelse. Han viser at han er i besiddelse av de aktuelle pantebrev, men Mari erklærer selv å ville ha «sin gård» igjen. Hun vil selv bruke den og svare jorddrotten og kongen sin rettighet. Lauritz Ulfski sier at han er nærmest berettiget til godset, men Mari Grimsrød svarte at så lenge brors barn lever, bør søsterbarn ikke løse. Retten mente at avdøde Halvor hadde fraskrevet seg gården med åsetesrett. Paul Ek hadde også fått transportert alle rettigheter som avdøde Søfren hadde. Retten oppfordrer til forlik, således at Paul vil overlate Mari «noen opphold ved gårdens bruk for de små barns skyld». Maren eller Mari måtte akseptere dette, for hun har ikke selv kunnet løse pantet. Hennes kausjonister er uteblitt. Paul Ek har bevist kjøpet av gården og har derfor rett å besidde eller bortleie godset».
Ifølge fogedregnskapet 1679 står Paul Ek som eneeier av Grimsrud. Ant var det hans sønn som helt fra 1674 brukte gården. Denne sønnen var Hågen Paulsen Grimsrød, som i 1679 måtte «betale» i proviantskatt 11 merker smør og 1 pund og 20 merker kjøtt. Han synes å ha fått kjøpt litt av Grimsrud av faren – 1 lispd 3 rem mel og do salt, mens faren altså eide 18 lispd 7 rem mel og do salt - «hver bygger selv», dvs hver med bygsel.
Paul døde ant 1693. Hågen eide da 11 lispd tunge og 11 lispd salt, mens Rolf Ek eide resten.
Igjen dukket det opp odelssøksmål angående Grimsrud, både i 1684 og -96 på vegne av enken Maren Stenersdatter og hennes datter Berthe Halvorsdatter, og altså mot Hågen. Det opptrådte da også en ny odelspretendent – Halvor Hansen Ulfski, g.m. Lauritz Ulfskis datter, og mener seg på hennes vegne å være nærmeste odelsberettiget. Vil innløse Grimsrud med det av retten fastsatte beløp. Dennes rett bestrides av motparten. Det ble hevdet av Hågens part at enken og datteren hadde brutt den nevnte kontrakt av 1674, ved at de ikke hadde flyttet til den anviste husmannsplass. Den var «for en del år siden» blitt tatt ned. Dessuten gjorde de nytte for seg på gården, og både Hågen og hans første hustru var tilfreds med å ha dem på gården. Dessuten hadde Hågen selv brutt kontrakten ved å nekte dem åkerland og høy etter avtalen.
På sett og vis ga retten datteren medhold. Den tok hensyn til at hun var et fattig, ugift menneske. Hun må pantsette gården til en annen. Såfremt hun ikke kunne innløse Grimsrud med et beløp av 302 rdl, skulle gården tilfalle Hågen.
Hr Jens Pedersen Bærøe tilbyr seg å betale Hågen og kausjonere for åboden. Partene ble forlikte. Berthe Halvorsdatter skulle betale Hågen 100 rdl innen jul, «de andre til første faredag og før han flyttet fra gården». Hun skal også overta skogen som den er uten skadeerstatning.
Dermed kom faktisk mor og datter igjen til å bli eiere av deres gård. De solgte den snart, 1699 til løytnant Bertel Kistrup for 450 rdl, som innbefattet den hele skyld – 1 skipd [tung] og 1 skipd salt. Moren Marie (eller datteren?) g.m. Michel Skjellovsen, d. 1724 i plassen Gaukerud under Grimsrud. «Her var lite eller intet å arve, så arvingene lot enkemannen beholde det som monne være».

Hendelser